Visste du at Kabelvåg er et løpseldorado?

Jeg er værfast i Lofoten på andre dagen. Inntil jeg så værmeldingen var jeg forberedt på en helg med toppturer og nydelige hvite strender. Jeg har lengtet tilbake siden jeg var her for to år siden. Da hadde jeg en snau uke med fantastisk vær i Lofoten og Vesterålen og besteg Møysalen uten en sky på himmelen. Men med hver eneste sommer i Nord-Norge som barn vet jeg jo egentlig at man må ha en plan B. Det hadde jeg ikke denne gangen, men likevel har jeg fått to av årets flotteste løpeturer. 

I går kjørte jeg bort til Djupfjorden for å løpe på sti til en strand innerst i fjorden. Jeg skjønte etter 10 meter at det var en håpløs idé siden jeg i mitt overmot hadde tatt på meg vanlige løpesko og stien viste seg å være både svært smal og fryktelig gjørmete. Dermed løp jeg de fem kilometerne ut til Henningsvær og tilbake istedet. Det ga flashback til samme løpetur med startpunkt i Henningsvær for to år siden og veldig lette ben. I går var ikke bena like lette, men de var slettes ikke verst og uansett gjorde sjøluften og utsikten under det lave skydekket  dette til en nydelig opplevelse.

I dag hadde jeg egentlig tenkt å snike meg unna løpeturen. Det har regnet hele dagen og tåka har vært helt nede på øyelokkene, som bestemoren min alltid pleide å si. Men dagen blir lang når det regner og jeg snørte etter hvert på meg terrengskoene og satte kursen mot Kabelvåg Skistadion i håp om at lysløypa skulle være løpbar. Og der startet eventyret. Lysløypa i Kabelvåg bød på myrløping, skogsbilveier og stier i lett kupert og idyllisk terreng, helt ideelt for mine syreallergiske ben. En kort tur ble etter hvert ganske lang og endorfinrusen kom til tross for relativt rolig løping og lav puls. Det føltes som om jeg kunne holde på i flere timer, men etter hvert forvillet jeg meg inn på smale og bratte stier og klarte til og med å løpe meg bort et øyeblikk (og jeg har blitt kalt "GPS"én siden før jeg visste hva det var). Siden det ikke var nok blåbær til å slukke tørsten tok jeg fornuftig nok fatt på hjemveien mens jeg fortsatt var i flytsonen. Men i morgen returnerer jeg til lysløypa - og da skal visstnok også solen skinne. 

Utsikt fra Kabelvågmarka

Fornøyd tilbake til basen på Nyvågar Rorbuhotell