Bikiniklar!

I min lille treningsnerde verden betyr det ikke at jeg har gått ned ett par kilo, strammet opp rumpe, mage og lår, deffet, vokset og shavet og kjørt på med spray-tan (selv om noe av det kanskje tilfeldigvis stemmer). Nei, det betyr at jeg har nådd en tilstand hvor jeg kan pakke bikinien og ikke bare kan, men også må, ligge pal i solen ett par dager på Rivieraen mens en sliten kropp gradvis får bygge seg opp igjen uten å bli for rastløs (forhåpentligvis til glede for mitt reisefølge).

Siden forrige torsdag har jeg vært gjennom 1000m-intervaller sammen med Kristin, 2x10x45/15 intervaller og styrketrening med Martin, i3-intervaller i Wyller sammen med Karianne, styrketrening på Magnat, hurtighet og spensttrening med Marthe og resten av teamet, 5x5 i3 intervaller i motbakke på rulleski med Kim, Lorenzo og Marthe og til slutt, i dag, med ben som tømmerstokker, 4x4 min intervaller i Wyller. 

Særlig finalen i dag var en gedigen opptur. Til tross for at jeg såvidt klarte å reise meg fra pulten på jobb i dag, og mer haltet enn jogget bort til Wyller (takket være Marthes sjokk-trening på tirsdag) løsnet det mer og mer for hvert drag og på den siste intervallen, som til og med traff det bratteste henget i Wyller, følte jeg meg rett og slett litt rå. Jeg har kjent denne følelsen før på toppen av mye trening, og det betyr at man skal dra inn årene og ikke tro at man er supermann. Da passer det godt at flyet til Rivieraen går kl 8:55 i morgen tidlig. A bientôt!

Årets første baneøkt - hvor var Tarjei Bø?

1000 meters intervaller er en farsott i supermosjonistmiljøet og i dag var det min tur til å smake på moro´a for første gang. Etter mye rolig trening i alpene er det på tide med noen hardøkter, og Kristin var selvfølgelig ikke vanskelig å be. Vi varmet opp med en runde rundt Sognsvann og spanet etter Tarjei Bø som visstnok skulle være i nærheten. En hare kunne jo vært fin å ha!

Planen var 6x1000m under terskel, og manglende pulsbelte ga en fin mulighet til å lytte til kroppen for å finne riktig fart. Farten lå relativt jevnt på +/- 4:00 og vi kjørte med ett minutts pause. Allerede etter andre drag var jeg i gang med å finne unnskyldninger for å ta resten av dragene på grusen rundt Sognsvann (bane er hardt - og kjedelig!), men jeg holdt ut... 

I morgen er planen å kjøre en 2x10x45/15sek på mølla før jeg skal slaktes av Martin på Magnat. Nå gjelder det å kjøre på med en god bolk med hardøkter så jeg kan legge bena høyt på Rivieraen neste helg med god uttelling.

Livigno - nok et treningsparadis i Bella Italia

Tradisjonen tro forlot jeg landet for 17. mai feiring. I fjor var Seiser Alm destinasjonen, i år var det Livigno som skulle testes ut. Livigno er sammen med Val Senales og Seiser Alm en populær destinasjon for det norske landslagets høydesamlinger i Italia, og vi følger selvfølgelig etter. Mai er definitivt utenfor sesong for denne lille høydeperlen, og ved ankomst var fortsatt bare to av tre tilfartsveier åpne. Yr forespeilet oss regn, sludd og snø og noen få varmegrader på det meste, så bagasjen var fylt med dun, ull og regntøy. Bagasjen la imidlertid SAS like gjerne igjen i København, så vi brukte den første formiddagen til å løpe rundt i Livigno´s tax free butikker (jepp, alle varer i alle butikker selges uten moms) for å handle inn det vi trengte for å få tatt i bruk vårt treningsmekka. 

Utpå ettermiddagen 17. mai hadde vi endelig fått tak i alt vi trengte og regnværet hadde gitt seg og vi var klare for økt én, en rolig løpetur i Valle Federia, rett utenfor sentrum. Livigno ligger ca 1800moh og vi løp ikke langt før vi nådde snøgrensen.

Ny fra topp til tå, takke være SAS.

Sent fredag kveld kom det meste av bagasjen vår og vi traff Fabrizio for å planlegge lørdagens sykkeltur. Igjen var ikke Yr på vår side, mens de lokale værgudene var mer generøse og vi våknet lørdag morgen til blå himmel og strålende alpesol. I følge vår sykkelguide Fabrizio har Livigno sitt eget lille mikroklima og værmeldingene er sjelden presise. Livigno er et mekka for terrengsykling med milevis av stier for alle tekniske nivåer samt utforsykling. Også landeveissyklistene har nok å bite i med flere passoverganger og nærhet til Engadindalen i Sveits, Stelviopasset, osv. Vi leide sykler på sykkelbutikken 360. 

Sykkelkittet Miss Kitty var godt å ha når kjedet ikke hadde dagen.

Lørdag kveld ble det nok en liten løpetur i Valle Federia. Jeg begynte å kjenne høyden og hadde den sedvanlige "høydesyken" som for min del kommer rundt dag 2-3, tunge ben, småuggen og kvalm, men deilig med en liten rolig runde likevel.

Søndag bøttet det ned i takt med at høyden tok skikkelig tak, så jeg sløvet og småsov hele formiddagen. Etter hvert kom både solen og formen og vi fikk på oss rulleskiene for første gang i år. Og for et sted for første rulleskiøkt! Kilometer på kilometer med nydelige asfalterte sykkelveier og slak bilvei perfekt for bakkeøkten (selv jeg tør kjøre ned) opp mot Forcolapasset. Drømmen om Stelviopasset måtte vi imidlertid gjemme til sommeren, der var det bedre føre for vanlige ski akkurat nå.

Mandag morgen bar det på nytt ut i stinettet, denne gangen med staver for en rolig langtur på bena. Dette ble kanskje den beste økten ettersom jeg hadde begynt å venne meg til høyden. Bena var gode og det føltes som vi kunne løpe rundt hele dagen. Vi valgte stinettet på nordsiden av Livigno, og holdt oss ganske langt nede i dalsiden på grunn av snø. Sommerstid er det imidlertid nok av andre alternativer å velge i, og ikke minst toppturer opp til ca 3000 meter. Dagen ble kronet med en kort men intensiv styrkeøkt og totalen ble dermed ikke så verst tross manglende bagasje, stabilt ustabilt vær og høydesyke. 

Neste Italiatur er allerede bestilt og blir nå "revidert" slik at vi også får et gjensyn med Livigno i tillegg til Seiser Alm. Kanskje får vi med oss en halvmaraton i enten Davos (Swiss Alpine Marathon) eller Livigno (Stravigno) den 27. juli. Med base noen dager i Valdidentro blir det endelig også rulleski- og kanskje sykkel opp Stelviopasset. Gleder meg!

Vi bodde på Larice Suites & Breakfast midt i Livigno. Hotellet kan varmt anbefales, både for nydelige rom, hjelpsomhet, mat og beliggenhet. Hotel Bivio er et annet godt alternativ i Livigno. 

SKIGO Testløp

Team SKIGO 2´s fellestreninger er godt i gang og i kveld sto årets første SKIGO Testløp på programmet. Testløpet blir en gjenganger på treningsplanen i år. Ca én gang i måneden skal vi gå løs på Korken med start ovenfor Midtstuen t-banestasjon og mål rett nedenfor Frognerseteren, dvs i underkant av 2 km lastet med syre... Håpet er selvfølgelig at pilen skal peke oppover med forbedring av pers i hvert forsøk. I så måte startet det bra i dag med over et halvt minutts forbedring bare siden torsdag, når jeg testet traseen første gang i Strava. Det viser bare hvor mye det betyr å løpe sammen med noen for å få presset seg ordentlig. Strava målte 11:44 på distansen i kveld og jeg er fornøyd med "sesongåpningen" selv om jeg ble grundig slått av raketten Marthe.

Italia neste!

Holmenkollstafetten med Team SKIGO

Holmenkollstafetten omtales som vårens vakreste eventyr og det er ingen tvil om at det er en fest for oss som liker å løpe. I tillegg er det en sjelden anledning til å prestere og dyrke lagfølelsen. I år løp vi for Team SKIGO som bygger på samme "stamme" som fjorårets Team United Bakeries. Mens vi i fjor hadde Thomas Alsgaard og hans førsterekke med på laget måtte vi i år klare oss med Team 2 medlemmer. Et av spenningsmomentene var dermed om vi kunne matche tiden og plasseringen fra i fjor med noen færre VM- og OL-medaljer på laget. I mål var fasiten bedre plassering (delt 7. plass mot 12. plass i fjor) og ett magert sekund dårligere tid. Etter hvert fant vi ut at årets stafett var ca 300 m lengre enn i fjor og at vi dermed stolt kan slå fast at Team 2 ordnet biffen - og det selv med uhell i vekslingen til etappe 9 som vi tapte mye tid på. Alle løp kjempebra og klatrerne våre gruste tidene til førsterekka fra i fjor og kunne plante SKIGO-flagget på Besserud.

Disse løp stafetten for Team SKIGO:

1 1100m: Erik Andersen 

2 1100m: Bjørnar Strendo 3 600m: Marthe Karset 4 1800m: Jan Dahlberg 5 1300m: Hans Christian Ruud 6 1300m: Magnus Rosén 7 1790m: Kristian Horne 8 1800m: Ståle Fenstad 9 650m: Anders Alveng 10 2800m: Nikolai Heum 11 1520m: Knut Elde 12 390m: Linda Helland 13 1060m: Nissik Juell 14 850m: Morten Bergesen 15 600m: Kaja Stabursvik 

2012/2013: 530 km med flagget på rumpa

I november tok jeg en O2 og laktattest på Olympiatoppen som sprikte i alle retninger, men som i all tydelighet indikerte at ikke alt var som det skulle. Nå som sesongen er over tipper jeg at Steinar Hem ville sagt "hva var det jeg sa". Den har vært preget av en berg og dal-bane med hensyn til form og litt for mye sykdom. Totalt sett har det heldigvis vært god fremgang med forbedring i så og si alle renn, men gjengangsmelodien har vært lite overskudd, kanskje med unntak av Romjulsrennet og Svalbard Skimaraton.

Totalt har det blitt 16 renn, derav 5 OBIK-renn, ett publikumsrenn (Rampa/Tour de Ski) og 10 turrenn. Jeg har gått fem skøyterenn og resten klassisk, og det ble en eller to (husker ikke helt) klasseseire i OBIK og i Svalbard Skimaraton, og flere 2. plasser. Det har blitt tre mageplask i renn og ett stavbrekk, og jeg er fortsatt bedre oppover enn på flat mark, men sesongens største nedtur var å bli forkjølet da jeg var i knallform før Vestergyllen. Romjulsrennet, Rampa con i Campioni/Monsterbakken, Cortina Dobbiaco og Svalbard Skimaraton ga grunn til å heise flagget, og gjennomgående har jeg gjort det bedre i de kortere rennene og hatt det morsomst når det har vært skøyting. Det skal definitivt med når neste sesong planlegges, men allerede nå har jeg bestemt meg for å gå flere skøytrenn (kanskje Engadin i tillegg til de jeg har gått i år) og droppe flere av de lengste rennene. Det viktigste er å ha det gøy, og med færre lange renn er det lettere å restituere og gå flere renn. Og dermed kan man holde på langt ut i april - det er da solen skinner og det er ekstra stas å gå renn!

Men først skal barmarkssesongen nytes til fulle! Etter seks og en halv måned på ski har alle skiparene fått generøse lag med lagringsvoks og er stuet langt inn i boden. Endelig - nå skal det løpes, sykles og rulles! Og Team SKIGO 2´s treninger er allerede i gang, se treningsplan her.