Seiser Alm - ancora

Jeg er på plass i Seiser Alm igjen. Da samlingen vi skulle ha her fra 31. juli ble avlyst hadde jeg allerede invitert min søster og røverungene hennes hit dagene i forkant. Heldigvis, for da ble det Seiser Alm-tur på meg i sommer likevel. Det hender man lurer på om det er verdt den lange reiseveien, men med en gang man er fremme er de tankene borte. Seiser Alm er så fredelig og vakkert at det grenser til klisjé. Det er Esten Sæther´s supersmosjonisters og toppidrettsutøvernes treningsmekka, samtidig som det er barnevennlig, romantisk og lett tilgjengelig også for folk med lavere O2-opptak. Det er så korte avstander mellom rifugio´ene at man kan løpe uten drikkebelte om man vil det, spise lunsj og ta kaffepauser underveis. På min favorittrunde er nylig Rifugio Alpe di Tires renovert og det er helt fantastisk å komme inn der og nyte utsikten mens man tar en espresso på styrten før man løper videre. 

Dette er favorittrunden, som jeg løp i går: Fra Hotel Steger Dellai via Panorama til Denti Rossi. Derfra via Rifugio Alpe di Tires til Rifugio Bolzano ytterst på Schillar-platået. Kaiserschmarrn på Schillar før retur via Saltnerschwaige og Panorama tilbake til Steger Dellai. Her er det 360 graders utsikt så og si hele turen, og selv om man har fotografert det samme mange ganger før, kameraet må frem hele tiden!

På vei opp til Denti Rossi - de røde tennene

På platået får du selskap av urkua.

Well, hi there!

Monte Petz - 2563moh

Idyll, intet mindre.