Formen?

Det er synd å si det, men etter sykdommen i midten av mars har det vært lite å skrive om. Hver trening har gitt det samme begredelige svaret, formen er på ingen måte til stede. I mitt overmot tenkte jeg at jeg kanskje skulle få en boost a la Martin Johnsrud Sundby, som kom rett fra sykesengen og avsluttet sesongen på toppen av listene. 

Gnagsår satte en stopper for gjennomgangen av Birken-løypa dagen før dagen. Voldsomme smerter pga nye sko gjorde at jeg måtte snu ved Skramstad. Godt var sikkert det, for det var selvfølgelig litt galskap å legge ut på en så lang tur så vidt ute av sykesengen. Birken ble altså sett fra sidelinjen. Ikke like gøy som å gå selv, men det var lett å se at føret var tungt og skulle man først stå over var kanskje dette året å gjøre det. 

Den første uken etter Birken-helgen tilbrakte jeg på Ål. På vei opp kjente jeg at sykdommen var i ferd med å slippe taket og gledet meg veldig til gode skiturer i nytt terreng. Kropp og hode var imidlertid ikke i takt i det hele tatt og jeg kunne notere 40 min på mandag, 1:12 på tirsdag og en løpetur i motbakke på ca en halvtime på onsdag. Ingenting fungerte. På torsdag begynte det endelig å løsne litt med ca en time skøyting i lett terreng på Geilo. Etter det har imidlertid alt vært tungt igjen. Noen fine skiturer har det selvfølgelig blitt likevel - både på fjellet og i marka, og fortsatt er det to og tre uker igjen til vårsesongens store høydepunkter, Haukelirennet og Skarverennet. Begge disse rennene byr på godt med bakker, så jeg ønsker meg lette ben og overskudd. Før det står Troll Skimaraton på programmet. Planen var å gå den lengste distansen på 95 km, men gnagsårene plager meg fortsatt, så plan B er å gå trimklasse 95 km, mens plan C er å ta den korte distansen på 15 km og gi full gass. Med sol og medvind må man i hvert fall til fjells!

Birken på 3:21:13

Det er alltid like moro når XC Ranking presenterer sine estimerte tider i forkant av de store rennene. Estimatene er basert på beregnet vinnertid og tidligere innbyrdes resultater. Matematikk altså, og i følge matematikken skal jeg gå på 3:21.13 og komme på 3. plass i min klasse (XC Ranking - resultater Birkebeinerrennet). Nå slipper jeg å forsvare det strålende resultatet, som var en suveren oppmuntring midt i all elendigheten man graver seg ned i etter 11 dager med kraftig forkjølelse, men jeg må innrømme at jeg gjerne skulle prøvd!

Det jeg imidlertid skal prøve på er å lunke gjennom traseen i morgen. Det føles litt overilet akkurat nå, mens hodepinen fortsatt dunker, men jeg kan rett og slett ikke la være når jeg har en snill lillebror som ordner logistikken for meg. Jeg er ganske sikker på at i den grad turen gjør vondt verre for kroppen, så vil det kompenseres med godt humør, for nå er det på tide å komme seg ut på ski igjen!

Lykke til alle som skal gå med startnummer i helgen - det blir en fantastisk tur! Håper å se mange av dere på Sjusjøen.

Mot Midtfjellet

Yoga

Jeg er griseforkjøla på sjette dagen og begynner å miste motet både hva gjelder Birkebeinerrennet (ja, nå vil jeg selvfølgelig gjerne gå, nå som jeg knappest kan), Fredagsbirken og resten av sesongen. Kroppen verker etter å røre på seg, og i dag våknet jeg med tendens til kramper i høyreskinka. 

Inspirert av en like forkjøla og like fortvila SKIGO-venninne, som lurte på om jeg hadde trent noe denne uken, fant jeg endelig veien til min gode gamle medisin for både kropp og sjel - YOGA! Jeg praktiserer nemlig total avholdenhet fra trening så lenge jeg er syk, selv ved fravær av feber. Trening er nedbrytende, og når man er frisk responderer kroppen med å bygge opp, kanskje til og med litt mer enn du bryter ned. Men når man er syk, graver man seg bare enda dypere ned. MEN, yoga, riktig praktisert, vil kunne bidra til å skape litt sirkulasjon i en kropp som sårt trenger det, gi etterlengtet bevegelighetstrening (som jo alltid blir salderingspost i mitt treningsbudsjett) og ikke minst, velvære. Riktig praktisert i denne sammenhengen betyr at man fokuserer på pust, dyp pust, helst gjennom nesen, og passive stillinger. Sistnevnte for å unngå at vi ender opp med styrketrening. Mitt lille program for i dag besto av følgende øvelser, alle holdt jeg så lenge jeg hadde lyst, men minst 5 dype inn- og utpust per øvelse:

1. Hero pose
2. Downward facing dog
3. One-legged King Pigeon Pose
4. Half Lord of the Fishes Pose
5. Cow Face Pose
6. Shinx Pose
7. Wide-Legged Forward Bend
8. Bound Angle Pose
9. Child´s Pose  

Dagens økt dokumenterte selvfølgelig at jeg mangler en god del på den smidigheten jeg hadde da jeg praktiserte ashtanga yoga halvannen time 5-6 ganger i uka... Men det kan man jo gjøre noe med!

Ashtanga yoga workshop i København med Kino MacGregor

Birkebeiner eller ikke?

I helgen sto Birken-trening på programmet. Sammen med SKIGO-Kristin, Aker-Jill og Raske Gutter-Marianne inntok jeg Skramstadsetra på fredag for noen gode økter i en av mine yndlingstraseer. Og det startet bra. Jeg rakk frem til setra for å se Northug Jr spurte Norge inn til nok et stafettgull før vi fikk en nydelig skitur i ettermiddagssolen. Men allerede fredag kjente jeg på begynnende gnagsår og på lørdag ble det 45 km med vonde fraspark. Heldigvis var ikke mange fraspark nødvendig på returen fra Midtfjellet. Med opp til 40 m/sek i kastene fikk vi god hjelp hjemover.

Birkenløypa i ettermiddagssol.

Mye av motivasjonen til Birken ble borte rett før helgen med de oppdaterte seedingtabellene som sendte meg ut at KE2-puljen (pulje 4) og ned i pulje 10. En vond langtur på lørdag gjorde ikke saken bedre, og når jeg våknet i natt med bomullshode og vond hals var vel egentlig saken klar. Hvis jeg skal gå Birken må jeg glede meg og det må ligge til rette for å gjøre det bra, akkurat nå gjør det ikke det, og da er det kanskje bedre å roe ned og se frem mot alle de morsomme rennene som kommer i april?