Når veien er målet

1. mai er som 1. nyttårsdag for mange skiløpere. Det markerer starten på en ny sesong, og dermed var det kanskje ikke så overraskende at Sørkedalen hadde flere rulleskiløpere enn meg og Ragnar Bragvin Andresen i dag. Den eneste grunnen til at jeg befant meg på asfalten og ikke langt inne i skogen er at bena langt fra er ship shape, dermed var jeg heller ikke supermotivert før jeg heldigvis rullet på Maren inne i Sørkedalen. 

Ny sesong og nye muligheter. Spørsmålet om målsetting melder seg raskt. Det er vanskelig å sette seg tydelige mål på ski. Føret kan variere i de ulike rennene fra år til år, og det samme kan deltagerlisten, slik at verken tid eller plassering nødvendigvis blir riktig mål på utvikling. I foregående sesong "slapp" jeg å sette meg andre mål enn å bli skadefri, noe som også resulterte i at den siste og avgjørende tenningen manglet i de rennene jeg gikk. Til tross for en halvveis mislykket sesong resultatmessig har opplevelsene stått i kø. Mer enn selve skirennene husker jeg nydelige morgenturer på ski på forsesongen, spektakulære treningsøkter i Seiser Alm, Livigno, Stelvio, Val Senales og Lenzerheide, helgeturene til snø med gode venner og mange mil i solen på realt klisterføre. Nye opplevelser er det jeg ser frem til i sesongen 2014/2015 og oppkjøringen til den, så kommer resultatene som god bonus.

Og dette er noen av opplevelsene jeg skal ha med meg på vei mot neste sesong:

Frisk luft i Tysfjord - sommerski på Sognefjellet - løping i Central Park - barmark i Davos/Livigno - Trolltunga - Skåla Opp - 2VK Matterhorn Ultraks - SKIGO-samling i Seiser Alm/Livigno - oktoberski på breen i Val Senales - og en masse hverdagsturer i Nordmarka

Bring it on!