O2-lista

I morgen er det Romjulsrenn på Sjusjøen. Julen har vært fylt med usystematisk og lystbasert trening, så det skal bli gøy å treffe kjente og få en gjennomkjøring før jeg stikker til Tour de Ski. Dagen før renn tar jeg ofte en kort økt på mølla med 2-3 drag under terskel. Det tar kortere tid enn å kjøre til skiløypene og bidrar dessuten til at løpemuskulaturen holdes noenlunde intakt gjennom vinteren. Her er låtene som får meg gjennom løpsøktene på mølle: O2-lista

  

Gode Gamle Pellestova

Da jeg var barn besto påskeskiturene i å gå ett par hundre meter opp i lia fra parkeringsplassen for å slikke sol fra en selvlaget "borg" mens man fortærte appelsiner, kvikk lunsj og kakao. Innimellom tok vi turen på ca 1 km bort til Pellestova for å drikke solbærtoddy og hilse på kjente. Resten av året gikk jeg ikke på ski. Da jeg var ti år flyttet vi imidlertid til Trøndelag. Der deltok alle i klubbkarusellen, og dermed måtte jeg også til pers. Jeg var elendig på ski og ble stort sett nr 6 eller 7 av de åtte jentene i klassen vår. Av en eller annen grunn ble jeg tatt ut til å gå den årlige klubbstafetten i Verdal da jeg var 12-13 år. For å unngå total fadese tilbød en av jentene på laget meg sin brors Fischerski. OG hei hvor det gikk! Jeg fikk best etappetid av samtlige i klubben! Dette resulterte i nye ski og vips så vant jeg klubbrennene i Ness og meldte overgang til Vinne Skilag. Skiinteressen var definitivt på gang! Påsketurene gikk fortsatt til Pellestova, men nå som utgangspunkt for lengre turer, spesielt runden rundt Reinsvatnet ble en favoritt. 

Jeg ble aldri noen langrennsstjerne. Jeg pleier å skylde på snøen i Trøndelag som forsvant... På Pellestova har det imidlertid alltid vært snø og etter at jeg flyttet tilbake til Norge og skiinteressen for alvor kom tilbake har det blitt mange runder rundt Reinsvatnet. Mens runden føltes lang da jeg var tretten, oppleves de 16 km nå som en kort skitur, og på julaften ble den en leken andreøkt i nysnøen som hadde gjort skøyteøkta tidligere på dagen til en tung affære. Midtveis kom jeg over en julehilsen på en snøblåst vegg, som jeg selvfølgelig måtte ta bilde av:

  
Dette var julens kanskje hyggeligste sammentreff siden det viste seg å være en god venn av meg som hadde skrevet dette ett par dager før!

Mens vi likevel er inne på Pellestova må jeg slå et slag for nye Pellestova og splitter nye Peisestova. Peisestova åpnet 22. desember med fantastisk utsikt og intim og koselig atmosfære og hyggelig vertskap, et mer perfekt sted for stopp før, under eller etter skituren skal man lete lenge etter.

Team Skigo 2

Sesongens første Team 2-trening med ski på bena er unnagjort. I sentrum er det grått og isete, men på Skoglund i kveld var det helt fantastisk føre, tørr snø og rett under null grader. Av ren latskap testet jeg zero-skiene da jeg kom opp, og de ga godt feste mens jeg gikk en liten tur og ventet på resten av gjengen. Etter hvert ble det ganske håpløst og jeg hang mest på armene. Skigo´s røde HF hadde gjort økten mer komfortabel, men en god økt ble det likevel.

Team Skigo 2

United Bakeries Team 2 ble lagt ned med snøen, og et nytt lag etablert. Nå er vi Team Skigo 2 og får snart rase rundt i løypene i Therese Johaugs superdrakt fra åpningsrennene på Beitostølen. Enn så lenge koser vi oss i gult og sort! Treningene våre er fortsatt åpne for alle og treningsplanen ligger her. Heng på!

Etter kveldens 4x5min intervaller i slak motbakke ruslet Jill og jeg inn til Mikkelsbonn. Det er noe eget og magisk ved å være ute i marka i mørket på ski.

Mikkelsbonn

Skileik

Det var lite som minnet om julestri i Drammensmarka i dag. Vi fikk boltre oss i nysnøen og mangelen på trikkeskinner brakte frem minner fra barndommen da jeg gikk opp løyper rundt huset hjemme for så å leke stafett, hvor jeg selvfølgelig selv gikk alle etappene som Anne Jahren, Marianne Dahlmo, Grete Ingeborg Nykkelmo, osv. Men langrenn er vel så morsomt nå - med så mange spreke jenter i miljøet. Takk for turen, Marianne, Jill og Nina!

Beitostølen Skimaraton

Beitostølen bød på rekordtidlig sesongstart for oss turløpere med helgens skimaraton. Heldigvis var det ikke snakk om noen full maraton, men det som skulle være 22 km ble til slutt 26 km, og med bitende kulde på slep, ble det likevel en tøff start på sesongen.

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å droppe rennet dersom det ble kaldere enn minus 13-15 grader. Fredag var imidlertid værvarselet på riktig side av grensen jeg hadde satt for meg selv, og jeg preppet skiene for renn og begynte å bli ganske gira på å gå. Det er lett å la seg rive med når man camper bokstavelig talt midt i løypa og drøyt 100 m fra start sammen med en like entusiastisk Skigo-gjeng, så selv om det nok var langt kaldere enn den grensen jeg hadde satt, stilte jeg til start.

Beitostølen Skistadion

Jeg var veldig spent på formen før start. Med litt mindre trening enn normalt de siste ukene hadde jeg et håp om at i hvert fall overskuddet skulle være på plass igjen etter en litt tung senhøst, og uten å gjort noen grundig analyse av startlisten hadde jeg pallplass som mål. Med blant annet Auklandbrødrene og flere løpere fra Team United Bakeries ble det raskt strekk i feltet etter start. Litt stress blir det alltid likevel, men jeg prøvde for en gangs skyld å legge meg i rygg på noen som holdt fornuftig fart. Rett før en bakke gikk jeg likevel ut for å ha eget spor og fikk etter hvert en luke og ble gående for meg selv. Etter første drikkestasjon følte jeg meg skikkelig sprek og ga på det jeg kunne for å få forsprang på stakerne før fjellrunden. Fjellrunden skulle etter mine beregninger og antakelser være ca 5-6 km og relativt flat, og jeg anså mye av rennet for å være gjort da jeg kom opp på fjellet. Men bortsett fra de første par kilometerne var runden alt annet enn flat og opp mot 9-10 km lang. Jeg følte likevel at jeg klarte å jage bra, men etter hvert tok kulden over og jeg ble mer opptatt av å rekke ned til world cup-løypene og mål før jeg mistet følelsen i føttene. Siden jeg er best i bakker og kupert terreng hadde jeg gledet meg til å gå de siste kilometerne i world cup-løypene, og opp danskebakken tenkte jeg på Thereses klassiskløp for noen uker siden, selv om det neppe ga slike assosiasjoner for de som eventuelt så på. Det så nok bedre ut da Sandra Hansson og Nikolai passerte.

Vinneren av dameklassen, Sandra Hansson. Nikolai finner alltid en god rygg... Foto: Rolf Bøhn/Kondis

Oppsummert: Det ble pallplass, riktignok med relativt luftig avstand til nr 2 (som langrenn.com påpekte), men best var følelsen av at kroppen fungerte og at teknikken, i alle fall i diagonal, stemte,  helt til kulda tok overhånd... Godt å være i gang!

Mer om rennet og flere bilder her: 
http://kristinblombergpedersen.blogspot.no/2012/12/sesongstart.html
kondis.no

Milsluker-hangover

For fjerde søndag på rad kommer jeg hjem stinn av trening og deilige skiturer på stadig bedre føre, men i dag er det også en solid hangover med i mixen... Ikke helt etter planen, men du verden så gøy likevel, og med nesten 20 kalde på gradestokken i dag var det uansett ikke så fristende med verken langtur eller hardøkt. 

John Arne, Marianne og Nina - dagen derpå

Milslukersamlingen begynte heldigvis i den andre enden av skalaen med en solid langtur på førsteøkta på fredag. Litt for ivrig prøvde jeg å henge på de spreke Milslukergutta og plutselig ble den planlagte økta på 25 km til 40 km og jeg rakk såvidt en dusj og litt mat før økt nummer to. Teknikkøkta i diagonalgang med Ragnvald ga trygghet inn i fjorårets sesong, og samme i år. Gleder meg til å lange ut i bakkene opp til Heggelivann i februar og til Skramstadsetra i mars!

Marianne & meg - iskaldt...

Klok av fredagen ble det en adskillig kortere tur på lørdagens første økt. Deretter fulgte en teknikkøkt i skøyting med Ole Christian som, i likhet med Ragnvald på stakeøkta etterpå, etterlyste mer temperament... Jeg må bli sintere på ski rett og slett. Burde ikke være så vanskelig, kruttet er jo der ellers, he he... Godt med litt terping og klare meldinger før jeg angriper Alpe Cermis under Tour de Ski. Kommer nok uansett til å banne litt i den bakken.

Og så var det julebord, Låven og klassisk hotellnachspiel til klokken fire i natt. Uten tvil samlingens tøffeste og morsomste økt!  

Brrrr!