Dag 8: Davos, Swiss Alpine Marathon K21

Jeg har begynt å få en dragning mot fjelløp som Drei Zinnen Lauf, Mont Blanc Marathon, Hardangervidda Marathon, Jungfrau Marathon og Brixen Marathon, og nå ville det seg plutselig slik at Swiss Alpine Marathon gikk av stabelen bare snaue to timers biltur fra Valdidentro, hvor vi oppholder oss. Det måtte selvfølgelig sjekkes ut. Heldigvis skjønte jeg at en halv maratondistanse ville være nok på tampen av en relativt aktiv ferie i Alpene. Med en hviledag i går var jeg klar for en god opplevelse fra Klosters til Davos, men med 30 grader på start og i mål var den beste opplevelsen å bli skutt på av barna med vannpistoler og å finne skyggen etter målgang. Det ble tydeligvis også for hett for Dario, som ble programhelt og nøyde seg med å heie på oss langs løypa.

Halvmaratondistansen hadde start på Sunnibergbrücke i Klosters og hadde ny trasé i år med netto 630 meter stigning, hvor man i følge løypeprofilen skulle være på ca samme nivå som målgang etter ca 13 km. Planen var dermed å løpe kontrollert og nettopp få den gode opplevelsen til 13 km og justere litt etter lyst og humør da. Som sagt så gjort, og jeg var rimelig stolt av meg selv da jeg lot de andre jentene fare fra i de første bakkene etter start. Allerede etter ett par kilometer tok jeg igjen de som hadde vært mest hissig på grøten, og i nedoverbakkene tok jeg som vanlig igjen mange med de lange bena mine. Slik fortsatte det, billig oppover, innhenting nedover og på flatene, avbrutt av drikking og dypping av den nyinnkjøpte solskjermen i drikketrauene som heldigvis fantes langs løypa. Det var overraskende mye sti, ca halvparten av traseen, og resten var grusvei. Etter 13 km var jeg pigg og satte opp farten og hadde tenkt å cruise inn på 4:40 fart på kilometeren, men så kom det bakke på bakke og jeg konsentrerte meg heller om å plukke plasseringer til jeg mentalt kastet inn håndkleet ett par kilometer før mål siden jeg ikke kunne se flere jenter verken foran eller bak. En liten spurt med gutta ble pynten på kaken og ga 6. plass i klassen og 27. plass totalt. 

God blanding av sikkel, salt og sportsdrikk på haken som vanlig.

Når man har glemt varmen var det totalt sett en god opplevelse, godt å få med seg hvor lett det var å løpe med god fart på flata etter 15 km i bratt terreng, det lover bra for gatemaraton til høsten. At det skulle gå såpass lett å løpe i høyden var også en positiv overraskelse. Til oppgavelisten går 1) øve på væske/karbo-inntak, mageknip hver eneste gang, 2) ikke stol på løypeprofilen, og 3) ikke ta vann fra kyrnes drikketrau i ansiktet. Æsj!

Bilturen Valdidentro - Davos var heller ikke å forakte.