Motivert!

Resultatet av en dag shopping. Det ble flere dager..

Jeg er endelig tilbake i normal trening igjen. Antibiotika og anithistaminer er ikke lenger en del av kostholdet og terskelintervaller er byttet ut med kjærkomne O2-drag. I jakten på gode ben har jeg skåret ned på konkurranseplanen og dropper PR-forsøket i Drammen halvmaraton til fordel for god barmarkstrening. Fortsatt står Oslo halvmaraton på planen, men det ryker nok også om ikke bena signaliserer PR-fart i god tid før det. Jeg kommer ikke til å felle tårer om det ryker, riktignok har jeg gullfisk-hukommelse, men akkurat de siste kilometerne i Oslo halvmaraton i fjor husker jeg godt. Nå er det flyt og opplevelser på programmet og etter hvert Sørkedalsløpet, SKIGO-testløp og ikke minst SKIGO treningssamling i Seiser Alm og Val Senales i oktober.

Si hei til mitt nye gadget.

Motivasjon har som kjent aldri vært noe problem, og enda mer inspirasjon er lett å hente i ny GPS-klokke, en haug med nye treningsklær fra NYC - og Kilian Jornet's Run or Die. Gi blanke i klokke og klær, men les boken.

Ha! Sjokolade. Living life with gusto.

 

New York Marathon Long Training Run Made Short

Jeg løp et 10K løp i Central Park da jeg var i New York på påskeferie for mange, mange år siden. Vel er det lenge siden, men jeg burde jo ha husket, og særlig siden jeg sikkert har løpt 100 ganger her siden den gang, at Central Park så langt fra er flat. La oss i hvert fall håpe at det er hovedforklaringen på dagens stjernesmell på distanseøkten i Central Park. 

I utgangspunktet hadde jeg tenkt å løpe 20 km av Long Training Run #2 som NYRR (arrangøren av New York Marathon) organiserte i dag. De siste dagene ble jeg imidlertid aldri enig med meg selv om hvilken fart dette skulle løpes i. En hard økt over 20 km bringer lite utover slitasje, og en rolig økt på 20 km trenger man jo ikke fartsholder for å gjennomføre.  Dessuten begynte både skulder og kne å henge seg opp, og shoppingen kom i veien for startnummerhentingen. Kompromisset ble til slutt at jeg skulle løpe en distanseøkt på 10 km med fartsholderen på 7:30/miles, noe som jeg hadde regnet ut skulle være bittelitt saktere enn farten min på halvmaraton i Oslo i fjor.

Jeg jogget opp til start litt over kl 6AM (takk og lov for jetlag) med en halv mango og litt smoothie innabords og følte meg lett og fin i kroppen. Den første kilometeren gikk som en lek og jeg lurte på om jeg hadde vært for defensiv i valg av gruppe. Så kom bakkene. Og så kom drikkestasjonene. De andre hadde tydeligvis vært på Training Run før, for hver eneste gang det skulle drikkes mistet jeg feltet - uten egentlig noen gang å lykkes i å få i meg noe. Og det noe var hver eneste gang vann, og etter seks-syv kilometer begynte jeg å kjenne at tom mage ikke akkurat var et godt utgangspunkt for på- og over terskelløping. Etter 8 km hadde jeg lært nok for i dag og kastet inn håndkleet. Økta hadde ikke blitt noe bedre om jeg hadde fortsatt 2 km til, men det er klart at selvtilliten hadde vært høyere. DNF i et egetregissert treningsløp er ganske flaut.

Lessons learned:

1. Formen er ikke som i fjor, så farten MÅ justeres deretter. Urkjipt, men slik er det.

2. Ikke flere hardøkter på tom mage.

3. Lær å drikke i fart.

4. Central Park er ikke flatt.

HegnarSPREK-stafetten

Vinnerlagene (Monica og Petter mangler på bildet). 

På onsdag inviterte Team Raske Gutter og HegnarSPREK til kappestrid mellom langløpslagene. Seige skiløpere skulle gjøre opp seg imellom i en flat løype rundt Smestaddammen, to runder for hver etappe, +/- 4 minutter i estimert etappetid. Siden det ikke var påkrevet med jenter på laget utfordret vi Team NPROs jenter til å stille med et rent jentelag slik at vi kunne ha en uhøytidlig duell mellom Team SKIGO og Team NPRO, samtidig som vi fikk demonstrert at det også er jenter blant supermosjonistene. Flere av gutta fikk dermed også kjenne på tjejdeng i løpet av kvelden.

Veksling mellom Helle og meg etter 3. etappe. 

Nå er jo dette noen dager siden, så de fleste har kanskje fått med seg at Team SKIGO 2 stakk av med seieren både i dame- og herreklassen. Det satte selvfølgelig en spiss på kvelden, men utover at det var morsomt - og selvfølgelig fulgte masse prestisje med - å vinne, hadde vi en fantastisk trivelig kveld og satte enorm pris på initiativet fra Team Raske Gutter. Det er alt for sjelden muligheter til å konkurrere som lag, og stemningen ved Smestaddammen tydet på at det ikke bare er i Team SKIGO 2 at humøret og samholdet er på topp. 

Arild løp Team SKIGO opp i ledelsen på 7. etappe. 

Even flagger i mål.

Mari danset inn til seier for jentene.

Her er flere bilder fra arrangementet.

Team SKIGO 2´s guttelag besto av Jan Dahlberg, Ola Bustad, Kim Ellertsen, Magnus Rosén, Trond Kildal, Petter Sveen Nilsen, Arild Hagesveen, Even Chiodera, mens på jentelaget løp Marthe Kristine Hafsahl Karset, Monica Hoff, undertegnede, Helle Svare Lorentzen, Maren Thomasgaard, Cecilie Klepstad, Terezia Hagen og Mari Sjøberg.

Fra sidelinjen

Siden det for egen del har vært stusselig på treningsfronten i det siste kan jeg begynne med noen bilder fra helgens Oslo Triathlon. Kristin feiret 30-årsdagen sin med å delta på sprintdistansen, et ganske så kult 30-årsprosjekt, og gjennomførte med mer enn stil og er selvfølgelig bitt av triathlon-basillen. Mer om det på bloggen hennes.

Kristin før start. Kom i mål som nr 27 av 140 på sprintdistansen.

Hallvard ut av T1, nr 12 av 377 på Olympisk distanse.

Ekspertkommentatorene fra Team Isklar.

Selv holder jeg det sånn noenlunde i gang, men vond legg og kvalme og uvelhet som følger antibiotikabehandlingen begrenser aktivitetsnivået. I går fikk jeg utdelt ny antibiotika etter at 8 dager på det første alternativet ikke akkurat hadde gjort underverker, selv om det hadde roet inflammasjonen i leggen noe. To uker på sidelinjen pga (mest sannsynligvis) en veps… Og hva er ikke mer typisk enn at jeg i går finner et vepsebol i terrasseboden på størrelse med en håndball? Usj!!

I dag kan jeg for første gang ta på skinnbenet uten at det gjør vondt, så nå tror jeg sannelig at også nedoverløping endelig kan skje smertefritt. Når bare kvalmen slipper taket kan også intensiteten endelig skrus opp. I disse to ukene har jeg bare trent rolig, med unntak av en kort elghufsøkt under terskel, bare for å glede hodet litt. I motsetning til i fjor har jeg holdt meg unna elghufsøkter gjennom våren og sommeren, og gleder meg voldsomt til å komme i gang med disse O2-øktene fra og med neste uke. Her er Team SKIGO 2’s treningsplan for høsten om du vil være  med.

Før den tid står følgende høydepunkter for tur:

I kveld kl 19: SKIGO-Testløp nr 4 (jeg nøyer meg med å samle startfeltet og entusiastisk heiing underveis)

I morgen kl 19: SPREK-stafett mot andre supermosjonister som Team NPRO 2, Team Xtra Personell 2, Overtoppen, Team Raske Gutter osv rundt Smestaddammen
Søndag: Long Training Rund, Central Park, NYC

Norseman 2013 - inspirasjon i bøtter og spann

I fjor fulgte vi Norseman i jubileumsutgaven i to dager til ende og siden har jeg gledet meg til å se de fantastiske prestasjonene igjen. Da jeg hørte om Norseman første gang klarte jeg ikke å forholde meg til denne ekstreme konkurransen med 3,8 km svømming, 180 km sykling over fem fjell og ofte i ekstremt vær og 42 km løping med en formidabel stigning fra Rjukan og opp til Gaustatoppen på 1883 moh. Jeg så på disse deltakerne som overmennesker og, som det ligger i navnet Isklar Norseman Xtreme, nettopp ganske så ekstreme.

Mange av vennene mine er nå disse ekstreme overmenneskene og prestasjonene er noe man kan forholde seg til, selv om det er minst like, om ikke mer, imponerende som før. Nå vet jeg litt mer om hva det innebærer og hvor mye som ligger bak - og øyeblikkene hvor de passerer deg i bakken på vei til Gaustatoppen er enormt inspirerende og ofte veldig rørende.   Gratulerer til alle som deltok og takk for inspirasjon og store øyeblikk - mektig imponert! Sees igjen neste år. 

Heiagjengen er klar og moves´ene øves inn.

Kristian er den første fra Team Isklar som passerer oss i bakken. Supporten stjeler bildet. Kristian ble nr 6. Sterkt!

Jon var nestemann og kom i godt driv, en av de få guttene som løp hele veien. Comeback-kid og nr 7 på toppen, 2:41 bak Kristian.  

Line - den jeg gledet meg aller mest til å se - tok en knallsterk 3. plass og hadde bare 14 gutter foran seg, løp Zombie Hill mest elegant og til tider raskest av alle.  

Zombie Hill med André og etter hvert flere og flere supportere. Kjempeinnsats!

Måtte bare ta bilde av denne herlige gjengen. De kjente ingen som deltok, men heiet som om hver av deltakerne var bestemoren deres. Slikt blir det stemning av!

Isklar Norseman Xtreme

I morgen går Norseman av stabelen og vi skal ha en liten minisamling på Gaustablikk for å trene i Zombie Hill og heie på Team Isklar og de andre deltakerne. Vi var der i fjor også, og hadde en fantastisk morsom helg med mye løping opp og ned og opp og ned med våre kjære lagkamerater - med og uten ropert med sirener som vekket de fleste som eventuelt skulle være litt tom akkurat da. 

Dette står nok fortsatt i bakken, selv om våre venner har skiftet navn til Team Isklar.

Slik får Kristin gutta opp bakken.

Remi starter i år også. Håper han får med seg dette denne gangen.

Glad i bakker som jeg er håper jeg også på en god løpeøkt i Zombie Hill i ettermiddag og på rulleski i morgen tidlig, om bare benet mitt blir bra i tide. Jeg har gått på store doser smertestillende siden onsdag kveld for i det hele tatt å kunne stå på det. En eller annen rakker i Sellanrå-traseen har bitt meg på leggen og gjort den dobbelt så stor som den skal være. Nå ser det endelig ut til at hevelsen er på retur og jeg kan klare meg uten små ekle hvite piller igjen, så jeg krysser fingrene for full mobilitet i kveld.

Du kan følge Norseman på Team Isklar Elite´s Facebook side og nxtri.no