Høydetrening for mosjonister?

Ramsau am Dachstein (Foto: Heum)

Godt spørsmål. For to år siden traff jeg ingen andre mosjonister da jeg litt tilfeldig fant veien til Val Senales for en skitur på breen mens jeg var på høstferie i Dolomittene. Opplevelsen på breen var imidlertid overveldende og neste år ble det like mange skiturer som toppturer da høstferien gikk samme vei. I år fikk jeg selskap av ti andre ivrige super-mosjonister fra Team 2 United Bakeries og PWT hadde rett etterpå i samarbeid Trude Dybendahl Ski høydesamling i Ramsau, mens Maxpulse sammen med Milslukern skal arrangere samling i Val Senales neste år. Og jeg, ja jeg skal definitivt også nedover igjen. Høydetrening har blitt det nye Marcialonga. Må man reise til høyden for å prestere i Birken? Nei, jeg er helt enig med Frode Estil (hoydetrening-mosjonister-har-det-noe-seg) og Emil Søbak Gundersen (Hoydetrening-pa-sno). Kan man trene bedre hjemme? Ja, også her er jeg helt enig med Estil og Søbak Gundersen. MEN, kan ski-nerder og super-mosjonister som oss ha noen særlig bedre ferie enn i omgivelser som Seiser Alm og Val Senales - som dessverre ligger litt høyt? Neppe. Og det er det som er så flott med å være mosjonist - vi kan oppsøke opplevelser og aktive ferier uten å være redd for å gå glipp av den optimale treningsøkten hjemme, og uten at konsekvensene av en for hard økt ødelegger en sesong. Og med fantastiske opplevelser i drømmeomgivelser er i hvert fall motivasjonen for fortsatt trening på plass når man kommer hjem - og da gås det kansje fortere i Birken også? Om ikke annet har vi hatt det morsomt på veien.

Seiser Alm (Foto: Heum)

  

På jakt etter snø

Mens forrige helg ble tilbrakt på sofaen full av halsbetennelse og selvmedlidenhet fikk jeg så til de grader revansje denne helgen. Helgen skulle tilbringes med familie på Hafjell og med varsel om snø i umiddelbar nærhet var det bare å pakke skiene i bilen og håpe på sesongens første skitur på norsk snø. 

De første skiturene blir sjelden gode treningsøkter, så jeg la inn en god langtur med TUB-Nikolai fredag morgen. Skulle ønske jeg hadde bilder å vise frem fra frostdekte stier og løv som glinset i morgensolen. En fantastisk god start på helgen og to timer som var gode å ha i banken da Natrudstilen viste seg å åpne for ivrige skiløpere først lørdag. 

Lørdag morgen hadde jeg lite lyst til å gå i kø i en 1 km lang løype på Natrudstilen og la heller i vei til Skeikampen. Det fantastiske været veide opp for nokså harde og isete løyper, men ski er ski og fjell er fjell, og en drøy time med skøyting gjør denne frøkna blid! Søndag ble det en hardøkt på beina i bakkene på Hafjell og på vei hjem i dag fikk jeg endelig sesongens første klassiskøkt på Natrudstilen - på en god blanding av kunstsnø og nysnø.

Når man får smaken på noe godt... 

I utakt

Jeg har hatt tre dager på sofaen og veldig god tid til å lese livsstilsblader og annet. Alle skal de fortelle meg hvilken forferdelig grusom tid vi er inne i og gir gode råd over en lav sko med hensyn til hvordan vi skal komme oss gjennom dette. Høsten er det de snakker om. Høsten som byr på nydelige farger, lukten av jord, skarp og klar luft og fantastiske opplevelser i skog og mark, eller rett  utenfor døren. I tillegg kan man krølle seg opp i sofaen uten dårlig samvittighet. Hvordan i all verden skal vi komme oss gjennom denne "grusomme" tiden? Kom igjen, lev med naturen og ikke mot den, gå ut, få med dere de få timene med lys og ta frem en lykt for unike opplevelser i marka når mørket faller på. Jeg er i hvert fall klar for å få med meg de siste høstdagene før snøen kommer. Halsrusket er i ferd med å kapitulere, jeg har ruslet en kort tur på St. Hanshaugen og jeg har preppet ski. Kanskje blir det en lett staketur i Maridalen i morgen og en skitur til helgen. Det beste med å være syk er gleden over igjen å kunne gjøre de tingene man ellers tar for gitt!

Sofautsikt

Nedtur

Jeg følte meg uovervinnelig da jeg klarte å riste av meg en forkjølelse i Ramsau på halvannet døgn sist helg. Jeg tok likevel en ekstra dag uten trening og følte meg i ok slag på elghufsen på tirsdag. Onsdag kveld begynte det imidlertid å murre i halsen igjen og torsdag var det ikke annet å gjøre enn å kapitulere. Forhåpentligvis er det en skikkelig kule med forkjølelse nå som skal gjøre ende på all skranting jeg har vært gjennom siden slutten av september. 

Det blir med andre ord en helg på sofaen. Hadde det ikke gjort så fryktelig vondt med gafler og fiskeben i halsen skulle jeg nesten klart å kose meg...

I hæla på Kowalczyk - på tur med Team 2 United Bakeries

Spise, trene, spise, sove, trene, spise, sove, ni dager til ende i gult og sort på sti, vei, myr, i gresset, i hoppbakke, i utforbakke, på snø, alt med en fantastisk offensiv og morsom gjeng. Det er en boble man har lite lyst til å komme ut av, men så mye vi enn skulle ha ønsket det i disse ni dagene, heltidsutøvere er vi ikke og blåmandagen kom hvor joggesko måtte byttes ut med høye hæler og komfortabelt treningstøy med noe langt mer formelt. Her kommer et forsøk på en oppsummering av en treningsferie som jeg allerede lengter tilbake til og som SKAL gjentas 11.-20. oktober neste år.

Teamet

Vi bar drakta med stolthet og fikk etter hvert ganske mye oppmerksomhet. Om det skyldes at vi etter tur og orden prøvde å henge på ukjente russere, Teichmann og Kowalczyk, eller om det var fordi de lette etter Thomas Alsgaard, Jørgen Brink og Petter Northug blant oss, vites ikke, men vi gjorde så godt vi kunne, svarte på alle spørsmål fra innpåslitne journalister (skiclassics.com) og skrev autografer så krampa tok oss for alle ivrige autografjegere, uansett alder...

Stedet med stor S

Seiser Alm og Sporthotel Sonne var første stopp. Det er et sted som knapt kan beskrives med ord, men som kan oppleves og nytes på alle tenkelige måter, til fots, på sykkel, på rulleski (snart på ski, jeg skal tilbake i januar etter Marcialonga), eller rett og slett bare fra en fluktstol på en terrasse. Topper på nesten 3000m kan nås i løpet av formiddagsøkten og det ligger gourmet-stuber og turisthytter akkurat der du trenger dem for å fylle opp karbolagrene etter hvert som kilometrene tilbakelegges. 

Treningsøktene

Dette ble unnagjort: 3 rulleskiøkter (intervall motbakke, langkjøring motbakke, stakeøkt), topptur, to rolige langkjøringer på beina, ettermiddagstur på sykkel, husmortrim i gresset (hvem sto lengst i planken?), spenstøkt i hoppbakken i Kulm, 3 økter på ski, motbakkeøkt i utforbakken i Schladming - før jeg fikk sår hals og kastet inn håndkleet... Frisk igjen nå!

På snø - endelig

Egentlig skulle vi til Val Senales, men pga mangel på snø havnet vi i Ramsau i stedet. Breen i Ramsau kom som et lite sjokk. Første treningsdag var det en maurtue med dårlig føre, melkesyre over øyenbrynene og snøfokk. Etter hvert ble "drikkestoppene" færre og flyten bedre og solen tittet frem innimellom alle svingene. Ja, for hvilken fantastisk anledning til å øve sving i utforbakke..! Jeg kan rapportere at Kowalczyk fortsatt kjører like dårlig utfor, men der stopper den gode nyheten, for maken til fart på en dame uten staver. Med én stav eller ingen dunket hun forbi menn i sin beste alder MED staver, runde på runde, blid som ei sol! Bjørgen skal nok få konkurranse til vinteren også...

Takk for turen, folkens!

Og en stor takk til United Bakeries for å føre så mange herlige mennesker sammen!

Arrivederci Italia

Team 2's treningssaming i Dolomittene er godt i gang. Vi har ankommet Ramsau etter fire fortryllende dager i eventyrriket Seiser Alm, og jeg må innrømme at det har vært en liten nedtur. Kanskje retter det på seg så snart løypene på Dachsteinbreen er badet i nysnø og sol istedenfor vann og tåke, men det er ikke til å komme unna at vi har forflyttet oss fra en perle som naturlig innbyr til aktivitet til en treningsfabrikk hvor det jages timer og prestasjoner. Dachsteinbreen er en maurtue med hundrevis av skiløpere i kø og det er lett å savne Val Senales, hvor jeg har opplevd å være alene på breen på samme tidspunkt. Og vi har forlatt Italia...

Men for all del, skinner solen i morgen får kanskje pipen en annen lyd? Følg med - mer fra samlingen, treningen som er gjennomført, og ikke minst bilder, kommer så snart teknologien tillater. 

Skiprepp og pakking

Endelig klart for avreise! Høstuken i Alpene er den ferien jeg gleder meg mest til hvert år. Masse frisk luft og bevegelse i spektakulært landskap med masse deilig mat - og i år sammen med en hel gjeng med andre ski- og treningsnerder fra Team 2 United Bakeries. Høydepunktet er skiturene i skarp sol på breen i Val Senales, men i går kom meldingen om at snøforholdene var dårlig og at breen ikke har åpnet ennå. Så i all hast ble del to av samlingen flyttet til Ramsau. Dermed får jeg prøve noe nytt, og det er jo ikke helt dumt, selv om jeg har gledet meg i ett år til å komme tilbake til Val Senales. 

Ukens fridag har i hovedsak blitt tilbrakt ved smørebenken på balkongen. Jeg må innrømme at jeg ikke har mitt mest feminine øyeblikk når rotorbørsten fyres opp, men raske ski skal det bli! I dag klinte jeg til med Skigo HF på treningsskiene - det skal jo føles bra på sesongens første skitur!

En liten løpetur ble det også tid til. Og så stille som det var på Sognsvann... Hvor er alle som har høstferie?

Teknikk, teknikk, teknikk

I går var jeg så heldig å få en rulleskiøkt med Ragnvald Reed. Alle raser fra meg på flatene, så jeg har en stor jobb å gjøre før vinteren. Ragnvald lappet sammen diagonalteknikken min på Milslukersamlingen i fjor så jeg var trygg på at han kunne fikse denne saken også. I øs pøs regnvær gikk vi frem og tilbake på Fornebu til det begynte å ligne noe. Og i dag var jeg mer støl enn vanlig i magemusklene etter en stakeøkt, så det tegner vel at jeg gjorde noe riktig?

Ragnvald holder teknikkurs for Milslukern og skal være med sammen med andre flinke instruktører på Milslukersamlingen 29.11-2.12. Samlingen kan anbefales - den gir mulighet for både god trening og teknikkterping - mye bedre enn mange av de teknikkhelgene som arrangeres hvor det gås frem og tilbake i ett spor fra morgen til kveld.

Gid det var like tørt vær alltid..!

12:38 min/km...

Fredag satte jeg kursen mot Trondheim. I tillegg til å hilse på to små var tanken å friske opp trønderen i meg og å boltre seg i Bymarka. Bymarka er nesten like fin som Nordmarka, eller kanskje like fin, men ikke like stor... De beste skiløperne kommer fra Trøndelag, så en treningshelg i Trondheim må jo bare gjøre godt?

Allerede fredag kjente jeg at noe var i gjære, men fortrengte det og gledet meg vilt til en terskeløkt lørdag morgen. Etter litt oppvarming ved Teisendammen var planen å løpe ca 30 min via Lavollen og Kobberdammen til Skistua rett under terskel, men jeg hadde knapt løpt en km før jeg innså at håndbrekket var på og at jeg i beste fall kunne gjennomføre en rolig løpetur. Ikke en gang kaffen på Dromedar litt etterpå fjernet hodepinen, så planen for helgen ble justert og langturen på sti og i myr søndag ble byttet ut med bedagelig slentring i Bymarka og vaffel på Skistua. Trøsten er at timingen ikke kunne vært bedre - heller tid til høstfarger i Bymarka enn rusk i maskineriet under forrige helgs halvmaraton eller på treningssamling i Dolomittene neste helg. Litt hvile nå...