Fredagsbirken

Onsdag kl 15: Bli med på Fredagsbirken, sier SKIGO-Christian. Hadde tenkt å gå, og skulle så gjerne, sier jeg, men jeg har nettopp hatt influensa... 
Onsdag kl 15:10: Jo, bli med, sier fysio-Arne Olav, som også skal gå, og stikker nåler til jeg vrir meg på benken.
Onsdag kl 16:19: Kristin, vi skulle ikke gått Fredagsbirken? (vingle-Linda) Nja, jo, tja, skal egentlig i bryllup, vet ikke om jeg får fri. Ok da, spør om fri i morgen og gir deg beskjed før kl 12 (ustoppelige-Kristin).
Onsdag kl 17:01: 

Torsdag kl 8:25: Kalde føtter? Spør Kristin, og vi blir enige om å legge det på is med mindre Birken-arrangøren er fleksible og lar oss melde oss på etter fristen. Jeg slår meg veldig til ro med at det ikke blir noe.

Torsdag kl 10:21: Vi kan melde deg på manuelt og så betaler du når du henter startnummer, sier Birken. Skal vi gå da??? (ustoppelige-Kristin). Jeg vingler - overlater til deg å bestemme for oss begge (vingle-Linda). Fillern... Jeg overlot den ballen til deg!!! Vi går da? (ustoppelige-Kristin).

Torsdag kl 12:01: Herregud! Dette er galskap!!!!

Torsdag kl 16:19:

Torsdag kl 21:37:

Fredag kl 01:45: Sove da?

Fredag kl 04:15: Skiaktiv er skråsikre på dekning. Jeg dekker klisteret med rød HF og søler kaffe utover hele benken.

Fredag kl 05:30: Første dostopp.

Fredag kl 06:15: Andre dostopp..

Fredag kl 06:30: Må han ligge under fartsgrensen??? (ustoppelige-Kristin)

Fredag kl 08:20: 

 Fredag kl 08:29:

Fredag kl 10:39:

Foto: Stein Arne Negård/kondis.no

See ya next year!

Engadin Skimarathon DNS

Engadin Skimarathon var et av sesongens hovedmål og etter hvert som januar og februar gikk i vasken med lår- og hofteproblemer skulle liksom kjerringa reises i Sveits. Den gang ei. Med kraftig influensa inntil fem dager før start var legens anbefaling å droppe rennet, og kroppen var ikke helt uenig da den testet løypa dagen før rennet. At rennet foregikk på ca 1800 meters høyde gjorde det ikke mindre belastende.

Ja, ja. Værmeldingen viste sol, sol, sol i Engadindalen, så tur til Sveits måtte det selvfølgelig bli likevel. Dermed fikk jeg testet deler av løypa som forberedelse til neste år og sett den kaotiske starten som nødvendigvis er resultatet når hundrevis av løpere startet samtidig i skøyting. Og jeg fikk masse sol, masse søvn og ett par rolige timer på ski hver dag i løyper like velpreppa som stuegulvet mitt.

På vei til Engadin så vi et skilt til Lenzerheide, hvor Tour de Ski ble arrangert tidligere denne sesongen. På mandag var vi lei av flate løyper og svingte istedet innom der for å teste Tour de Ski-løypene. Og hvilket sted!! Lenzerheide kan varmt anbefales for en langweekend eller mer. Her var det nydelig preparerte og varierte langrennsløyper samt alpinbakker råe nok til at verdenseliten hadde sin World Cup avslutning der. 

Kommer tilbake neste år!

Februartåka

Etter å ha hanglet halve februar kom storeslegga i form av influensa på tampen og sendte meg inn i mars i febertåke like tett som februartåka over Bogstadvannet. Feberen lettet med snaue seks dager til start i Engadin Skimarathon, et av årets hovedmål. I dag, med fire dager til start, er brystet fortsatt tett og jeg har innsett at det ikke er fornuftig å stille på startstreken i Sveits. Noen har heldigvis fortalt meg (og jeg er helt enig) at ting kan være mye verre. Det er liten grunn til å synes synd på seg selv med en billett til solen i de sveitsiske alper.