Tour de Ski

Det er nytt år og tid for å oppfylle noen drømmer! Mange ganger har jeg sett dagens etappe i Tour de Ski fra Cortina til Dobbiaco på tv og hver gang har jeg sagt at jeg må dra ned og gå den fantastiske traseen. I år meldte jeg meg derfor på rennet Cortina-Dobbiaco, som ganske beleielig går helgen etter Marcialonga. I tillegg klarte jeg på impuls å melde meg på "the final climb" opp Alpe Cermis i Tour de Ski, og dermed åpnet det seg enda en mulighet til å gå denne spektakulære løypa. 

I dag sto jeg dermed klar på bussholdeplassen i Dobbiaco for å fraktes over til Cortina kl 8. Bussjåføren slapp meg av på skistadion rett utenfor Cortina, og der var jeg ganske så alene. Jeg var litt redd for at traseen skulle være stengt for "vanlige" skiløpere, og nærmest snek meg ut i løypa, men straks var jeg i godt driv som nummer tre i den nykjørte traseen etter to norske skitestere. Hvilken lykke! På tv ser løypa ganske lett ut, men de første 11 km fra skistadion i retning Dobbiaco går seigt oppover, dobbeltdans, dobbeltdans, dobbeltdans, og sone 1-2 ble raskt til sone 3. Det er vanskelig å holde igjen med slike fantastiske forhold. Da jeg stoppet for å drikke første gang kom feide en United Bakeries drakt forbi, Thomas Alsgaard. Tempoet var betraktelig høyere enn mitt, men så pustet han også tyngre :-).

Fra Fiames, utenfor Cortina, til Nordic Arena Toblach, 27 km. 

Etter hvert bikker det nedover og det føles som om man bare kan gå og gå, og når man plutselig feier ned på skistadion i Dobbiaco, hvor det allerede er full fest og masse liv i påvente av sirkus Northug, føler man seg nesten som en liten skistjerne. Ai, ai, for en tur!

Resten av dagen var det bare å la seg underholde av Petter, Therese og Kristin. Og nå er alle på skuddhold!