OBIK SKIGOkarusellen

Jeg hadde gledet meg vilt til sesongens første OBIK-SKIGO karusellrenn i Holmenkollen, men da jeg spant rundt i sukkersnøen på onsdag hadde jeg vanskelig for å huske hva som var så gøy med OBIK. Løypene i Holmenkollen er beintøffe og det er en mental utfordring å være på hugget i tre runder. Dessuten er nesten hver utforkjøring skrekk og gru, og jammen snurret jeg ikke rundt på ratata igjen. Kom meg raskt på bena, og prøvde så godt jeg kunne å få fart i motbakkene med de 10 cm for lange stavene som jeg klarte å ta i stedet for mine egne før start.

Men når man får ruslet en ekstra runde og får ut syra mens man treffer mange kjente og opplever den fantastiske stemningen Kollen har å by på,  så husker man jo hvorfor dette er så gøy. Om man glemmer det igjen, er det bare å ta en titt på SKIGO dokumentasjon av kvelden:

Og resultatlisten var bra, klasseseier er gøy!

Etter OBIK gikk jeg imidlertid rett i kjelleren. Jeg var så sliten at jeg knapt fikk sove, og torsdagens styrkeøkt måtte vike for store doser av te og annet heksbrygg for å styrke immunforsvaret. Først i kveld var jeg klar for å røre meg litt igjen. Fredag kveld er det ikke akkurat trengsel på treningssentrene:

Helt alene på Magnat Center