Nordmarka Halvmaraton

Halvmaraton nummer to i år er plutselig i beltet og jeg lurer litt på hva som skjedde med planen om å vente med å konkurrere til etter sommeren. Når løpsformen i tillegg knapt er middelmådig ville det vært tryggest å holde seg til plan A. I dag var Nordmarka Halvmaraton på agendaen. I fjor var jeg også påmeldt, men endte opp med DNS. Det var kanskje nettopp det som måtte revansjeres, og etter det jeg husket fra gjennomløpingen av traseen i fjor skulle den passe meg ganske bra.

Etter en titt på resultatlista fra i fjor satte jeg meg klasseseier som mål og håpet på en tid som skulle vise litt fremgang i forhold til Birkebeinerløpet. Det første ble oppnådd, men ikke det siste, i hvert fall ikke i rene tall. Det hindrer ikke at jeg er mye mer fornøyd med gjennomføringen av Nordmarka Halvmaraton enn Birken. Løypa var tøff med tildels sterk motvind og øs pøs regnvær fra start til mål som gjorde at store deler av løypa var to bekker med gjørme i midten. Flere av jentene forbedret likevel tidene sine kraftig fra i fjor, imponerende nok. 

Etter litt for dårlig disiplin på Birken brukte jeg pulsklokken for å pushe meg selv underveis i dag. De første ca 5 km lå jeg kontrollert på terskel, noe jeg vet fra Oslo halvmaraton kan holde hele veien, og ved vending hadde jeg brukt 51:35 og følte meg sterk og klar for negativ splitt. Det gikk greit frem til ca 15 km, men så ble det tyngre og tyngre å holde intensiteten oppe og det som på løypeprofilen så ut til å være easy match bød på nok av kneiker og lite hvile. Jeg kom i mål på 1:44:58. Jeg mener å huske at målet i fjor var 1:45, og siden jeg da var i langt bedre form enn nå, så er jeg ganske fornøyd med tiden, selv om jeg hadde håpet å komme ned på 1:41-1:42. Det får bli neste år, når solen skinner som på startnummeret.

Nå legges bena til lading for Fagervann Opp på tirsdag.