Det var 12 år siden forrige gang, og ikke var det planlagt i år heller, men plutselig sto jeg på startstreken i Birkebeinerløpet igjen. Og første halvdel lurte jeg litt på hva jeg gjorde der. Jeg lot bena føre an og de valgte selvfølgelig komfort og jeg løp like defensivt som i motbakkeløpet på tirsdag. Man kan jo lure på hvorfor man stiller opp i konkurranser om man ikke er villig til å ha det litt vondt. Etter hvert som terrenget ble litt lettere og jeg fikk bedre flyt fikk jeg endelig skrudd opp tempoet et hakk og begynte jakten på løperne foran meg. Jeg plukket flere de siste kilometerne, men hadde tydeligvis fortsatt litt for mye krefter igjen da jeg klarte å holde spurten helt til mål selv om jeg så feil og startet noen hundre meter for tidlig. Tiden ble 1:43:20, akkurat innenfor "fornøyd" - spesielt med tanke på at løpet ikke var planlagt og løpeformen har vært på hold i år.
Rett etter start (skamløst kopiert fra Instagram).
Jeg har blitt litt anti-Birk den siste tiden, men dette var definitivt en opptur. Nydelig vær på start, mange kjente og god stemning. Med start i elite-pulja hadde jeg også gleden av å bli tatt igjen av en drøss med hyggelige herreløpere i pulje 1 som var veldig flinke til å heie på og oppmuntre oss jentene. Dermed blir det neppe 12 år til neste gang. Mer fra løpet på Kondis.
Og tiden for 12 år siden? 1:55.56. Noen blir bare bedre med årene!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar