2012/2013: 530 km med flagget på rumpa

I november tok jeg en O2 og laktattest på Olympiatoppen som sprikte i alle retninger, men som i all tydelighet indikerte at ikke alt var som det skulle. Nå som sesongen er over tipper jeg at Steinar Hem ville sagt "hva var det jeg sa". Den har vært preget av en berg og dal-bane med hensyn til form og litt for mye sykdom. Totalt sett har det heldigvis vært god fremgang med forbedring i så og si alle renn, men gjengangsmelodien har vært lite overskudd, kanskje med unntak av Romjulsrennet og Svalbard Skimaraton.

Totalt har det blitt 16 renn, derav 5 OBIK-renn, ett publikumsrenn (Rampa/Tour de Ski) og 10 turrenn. Jeg har gått fem skøyterenn og resten klassisk, og det ble en eller to (husker ikke helt) klasseseire i OBIK og i Svalbard Skimaraton, og flere 2. plasser. Det har blitt tre mageplask i renn og ett stavbrekk, og jeg er fortsatt bedre oppover enn på flat mark, men sesongens største nedtur var å bli forkjølet da jeg var i knallform før Vestergyllen. Romjulsrennet, Rampa con i Campioni/Monsterbakken, Cortina Dobbiaco og Svalbard Skimaraton ga grunn til å heise flagget, og gjennomgående har jeg gjort det bedre i de kortere rennene og hatt det morsomst når det har vært skøyting. Det skal definitivt med når neste sesong planlegges, men allerede nå har jeg bestemt meg for å gå flere skøytrenn (kanskje Engadin i tillegg til de jeg har gått i år) og droppe flere av de lengste rennene. Det viktigste er å ha det gøy, og med færre lange renn er det lettere å restituere og gå flere renn. Og dermed kan man holde på langt ut i april - det er da solen skinner og det er ekstra stas å gå renn!

Men først skal barmarkssesongen nytes til fulle! Etter seks og en halv måned på ski har alle skiparene fått generøse lag med lagringsvoks og er stuet langt inn i boden. Endelig - nå skal det løpes, sykles og rulles! Og Team SKIGO 2´s treninger er allerede i gang, se treningsplan her.