Formen?

Det er synd å si det, men etter sykdommen i midten av mars har det vært lite å skrive om. Hver trening har gitt det samme begredelige svaret, formen er på ingen måte til stede. I mitt overmot tenkte jeg at jeg kanskje skulle få en boost a la Martin Johnsrud Sundby, som kom rett fra sykesengen og avsluttet sesongen på toppen av listene. 

Gnagsår satte en stopper for gjennomgangen av Birken-løypa dagen før dagen. Voldsomme smerter pga nye sko gjorde at jeg måtte snu ved Skramstad. Godt var sikkert det, for det var selvfølgelig litt galskap å legge ut på en så lang tur så vidt ute av sykesengen. Birken ble altså sett fra sidelinjen. Ikke like gøy som å gå selv, men det var lett å se at føret var tungt og skulle man først stå over var kanskje dette året å gjøre det. 

Den første uken etter Birken-helgen tilbrakte jeg på Ål. På vei opp kjente jeg at sykdommen var i ferd med å slippe taket og gledet meg veldig til gode skiturer i nytt terreng. Kropp og hode var imidlertid ikke i takt i det hele tatt og jeg kunne notere 40 min på mandag, 1:12 på tirsdag og en løpetur i motbakke på ca en halvtime på onsdag. Ingenting fungerte. På torsdag begynte det endelig å løsne litt med ca en time skøyting i lett terreng på Geilo. Etter det har imidlertid alt vært tungt igjen. Noen fine skiturer har det selvfølgelig blitt likevel - både på fjellet og i marka, og fortsatt er det to og tre uker igjen til vårsesongens store høydepunkter, Haukelirennet og Skarverennet. Begge disse rennene byr på godt med bakker, så jeg ønsker meg lette ben og overskudd. Før det står Troll Skimaraton på programmet. Planen var å gå den lengste distansen på 95 km, men gnagsårene plager meg fortsatt, så plan B er å gå trimklasse 95 km, mens plan C er å ta den korte distansen på 15 km og gi full gass. Med sol og medvind må man i hvert fall til fjells!