Mageplask i Skarverennet

Jeg har fått Skarverennet litt på avstand og dermed fått tid til å analysere bort den umiddelbare skuffelsen som gjaldt etter målgang. Fasiten ble 4. plass i klassen som i fjor, 75. plass totalt (mot 53. i fjor...) og 2:04:21 mot 2:16 i fjor. Målet om pallen røk i et gedigent mageplask i en lang og slagete utforkjøring hvor jeg ga alt for å henge på Vibeke Skofterud og SKIGOs Tore Berdal. Det var selvfølgelig idioti siden jeg er ganske mye dårligere enn Vibeke utfor, og endte med knekt stav og tapt motivasjon. Etter 4-5 km med én stav fikk jeg et drog av en gammel swix stav på stavservice. Ganske elendig service av Swix, forresten, som ba meg selv komme bort til kofferten for å lete etter egnet stav og lurte på om jeg hadde det travelt? Travelt, jeg? Jammen for søren hadde jeg det travelt...!

Geipen hang ikke lenge - mange SKIGOere å se i målområdet.

Ja, ja, i mål kom jeg og er i ettertid ganske fornøyd med at tiden ble såpass mye bedre enn i fjor tross uhellet. Første halvdel gikk veldig tungt og leggene hylte, men lærdommen er at det gjerne går fort, selv om det kjennes tungt, og at det ikke er noen grunn til å gi opp. Skøyterennene har for øvrig vært mye morsommere og gitt bedre opplevelser enn klassisk rennene i år, så neste år har jeg lyst til å satse mer skøyting. Da kreves det bedre teknikk, balanse og styrke. 

Først skal imidlertid sesongen endelig avsluttes med Svalbard Skimaraton. Jeg må innrømme at jeg bare er mellommotivert og at det var et lite ork å preppe ski og pakke alt skiutstyret igjen, men tipper at motivasjonen er på plass så snart jeg lander på Svalbard!