Bakerjentenes superhelg

Det delvis nedslående testresultatet på fredag ga en ganske så defensiv inngang på helgens TUB jentesamling på Sjusjøen. Hvor lenge må man egentlig ta det med ro for å få kroppen på riktig spor igjen? Etter god sparring med jentene og litt tid i tenkeboksen er planen å ta ett par uker med kun rolig trening før jeg prøver meg med litt intensitet igjen.

Sjusjøen ga et glimrende utgangspunkt for rolige økter på ski. Fredag spant vi rundt på kunstsnøen på Natrudstilen med null feste (minnet veldig om OBIK i Holmenkollen i vinter) og for min del endte det med tidenes råeste stakeøkt. Aldri så galt...

Lørdag sto langtur på programmet. I tett tåke og med snøvarsel på yr la Line, Kristin og jeg i vei på rubbski, mens Karianne holdt motet oppe på klister. Terrenget på Sjusjøen og Øyerfjellet er fantastisk for de første skiturene, småkupert, og som Karianne sa, det føles som det går nedover hele tiden. Flyten kom med en gang og til tross for tett snødrev og etter hvert is i rubben, solide klabber under skiene og stadige skrapestopp ble det drøye tre timer på ski. Det var dagen hvor kroppen gikk som ei klokke, ingen råskap å spore, men på sporet etter godfølelsen.

Etter at Johaug hadde gått i mål på Beitostølen og tatt en ny seier i den superlekre Skigo-drakten hadde snøværet gitt seg og vi kunne legge ut på en ny skitur i nysnøen. Den planlagte i3-økta ble byttet ut med ny langtur sånn at vi virkelig kunne nyte de fantastiske forholdene (og jeg kunne holde på de gode forsettene om rolige uker). Med godt feste ble det  også noen gode kilometer uten staver. Milene bet litt mer på kroppen i dag, men overraskende lite slitasje å spore etter totalt 80 km på ski på snaue to døgn. Tusen takk Kristin, Karianne og Line for en topp treningshelg - og til Line & Even for fantastisk oppvartning lørdag kveld! Heldigvis ikke lenge til neste gang.