Ski ute, ski inne, ski i hjertet, ski i sinnet, ski, bare ski!

For tredje helg på rad bar det til fjells. Regn ble til snø rett før vi ankom Pellestova, og lørdag morgen ventet nypreppede spor i soloppgang.

Det er bare å innrømme det med én gang, lørdag la vi opp treningsprogrammet etter sendeplanen fra world cup-åpningne i Gällivare. Første økt ble en snill, kort og rolig tur for å kunne glede seg litt ekstra til neste økt. 

Motivasjonen ble ikke mindre av å se Marit og Martin vinne i Gällivare, og rett før mørket tok meg fikk jeg kjørt en god stakeøkt med to serier á 10x50/20. En feel good-økt som ikke belaster for mye, men som likevel gir god effekt og ikke minst god avveksling i en uke hvor fokus har vært på rolig trening og overskudd.

Jeg har grublet mye etter testresultatene forrige helg. Hvordan henger det sammen at O2-opptaket øker så formidabelt mens laktatterskelen går ned? Og hvordan kommer man på rett spor igjen? Jeg mottar gjerne innspill og gode råd enten i form av kommentarer på bloggen eller i melding på FB. Min egen hypotese er at laktatresultatene skyldes overbelastning ifm sykdom før og etter samlingen vår i oktober (hvor mye av treningen skjedde i høyden) og at jeg ikke har klart å hente meg inn igjen etterpå. Jeg håper disse tre grepene skal få meg på rett spor igjen: 1) en ekstra fridag i uken, 2) lavere intensitet på rolige økter, 3) dropper annenhver "syreøkt", og 4) få mer søvn.

Grep nr 2 er vanskelig i praksis når man skal legge ut på langtur med superspreke jenter som Kristin (Team United Bakeries) og Jill (Team Aker), men ifølge pulsklokka gikk det ikke så hakkende galt. Takk for nok en nydelig helg på ski!