Seiser Alm Pre-Camp

Jeg har funnet veien tilbake til mitt yndlingssted, Seiser Alm. Vakrere sted skal man lete lenge etter. Når det i tillegg bys på fantastisk preparerte skiløyper, deilig italiensk mat og verdens beste langrennsløpere som selskap, så kan det nesten ikke bli bedre. Det eneste som passer veldig dårlig er en gretten lårmuskel og enda mer gretten hofte. Instruksen er derfor å holde igjen, gå kortere økter og ikke gå med syre. Lettere sagt enn gjort her vi befinner oss på ca 2000moh. Pulsen er 10-15 slag høyere enn hjemme på samme intensitet og laktaten er aldri langt unna.

Jeg strøk så det sang på første forsøk i går kveld. I formiddag gikk det bra helt til jeg kom i prat med en annen skiløper som ikke var like disiplinert. Da vi tok igjen Maiken Caspersen Falla og Celine Brun-Lie lot jeg han seile sin egen sjø. Jeg skjønner såpass at de vet mer om å gå rolig i høyden enn jeg gjør. I ettermiddag prøvde jeg igjen, og endelig fant jeg flyten i sone 1. Antakelig var det likevel for høy sone 1 siden Anders Sødergren koste seg litt for lenge i ryggen min før han nappet forbi i et hurtighetsdrag.

Ja, ja. Sånn går no dagan...