Fredag satte jeg kursen mot Trondheim. I tillegg til å hilse på to små var tanken å friske opp trønderen i meg og å boltre seg i Bymarka. Bymarka er nesten like fin som Nordmarka, eller kanskje like fin, men ikke like stor... De beste skiløperne kommer fra Trøndelag, så en treningshelg i Trondheim må jo bare gjøre godt?
Allerede fredag kjente jeg at noe var i gjære, men fortrengte det og gledet meg vilt til en terskeløkt lørdag morgen. Etter litt oppvarming ved Teisendammen var planen å løpe ca 30 min via Lavollen og Kobberdammen til Skistua rett under terskel, men jeg hadde knapt løpt en km før jeg innså at håndbrekket var på og at jeg i beste fall kunne gjennomføre en rolig løpetur. Ikke en gang kaffen på Dromedar litt etterpå fjernet hodepinen, så planen for helgen ble justert og langturen på sti og i myr søndag ble byttet ut med bedagelig slentring i Bymarka og vaffel på Skistua. Trøsten er at timingen ikke kunne vært bedre - heller tid til høstfarger i Bymarka enn rusk i maskineriet under forrige helgs halvmaraton eller på treningssamling i Dolomittene neste helg. Litt hvile nå...
Goood bedring Linda. Håper dette gir deg superkrefter til neste uke :)
SvarSlett