Konkurranseplan 2014/2015

Snøen er her! Det tikker inn med bilder fra årets første skiturer på Beitostølen og Nordseter. Selv holder jeg stand i lavlandet litt til. Jeg har hatt en fantastisk treningssommer og høst og er på langt nær lei av barmarkstrening ennå. I motsetning til i fjor, hvor jeg ikke kunne løpe pga skade fra september, trenger jeg ikke i år snø under bena for å få trent. Selv om hofte og kne fortsatt slår seg vrang litt for ofte, går det heldigvis like fort over og jeg har sluppet lange skadeavbrekk.

Til tross for høy treningsmotivasjon har jeg slitt med manglende konkurransemotivasjon for den kommende sesongen. Jeg har ikke noe klart svar på hvorfor det har blitt slik, men med lange skadeavbrekk før og under forrige sesong måtte det meste tas på sparket og ambisjoner kastes over bord. Likevel ble det en fantastisk vinter med noen bra resultater innimellom håpløse smøreforhold, men først og fremst på grunn av mange nydelige skiturer. Og slik vil jeg ha det i år også, jeg vil ha mulighet til å ta ting på sparket og, ikke minst, bare kose meg i marka eller på fjellet uten å tenke på overskudd for neste konkurranse. Men jeg liker jo prosjekter, og jeg liker å planlegge, så ett par konkurranser er likevel plukket ut med tanke på å skape god form og fokus, og det er Vester-Gyllen og Holmenkollmarsjen, vel å merke den korte distansen. 

Konkurranseplan 2014/2015

30. des - Romjulsrennet

18. jan - Vester-Gyllen

7. feb - Holmenkollmarsjen, 25 km

15. feb - Hafjell Skimarathon

20. mars - Fredagsbirken (eller kanskje ikke...)

6. jan-17. feb - OBIK Skikarusell

Starter gjerne på topp - som i fjor!

<div id="C3C5B290-98D6-45EB-A38E8D73C696B823-18BB3452-8DFF-4428-8846112DEED8F27B"></div>

Val Senales - nerdenes superferie

Jada, vi har vært i Val Senales!

Vi har menget oss med langrennseliten, 

sett x flørte med y (hvilket stjernepar!!),

skøytet rundt på breen som bambi på isen (på bildene ser det bra ut selv om løypene de første to dagene var stenhard holke), 

spist frokost og middag med Bjørndalen, 

vi har slåss om nutella med bortskjemte italienske snørrunger, 

vi har gått på rulleski i kort-kort og snøvær, 

drukket espresso i sola før andreøkta, 

vi har løpt mellom vinranker og epletrær, vi har løpt oss tomme, 

kjørt stolheis med Hellner, 

vi har våknet med tett nese hver morgen på de støvete rommene, 

vi har fått skrekkelig mange tips og råd fra langløpssirkusets trivligste team, 

prøvd å smiske til oss de nye alpinaskoene, 

vi har skremt en pensjonistgruppe i Naturno, 

drukket espresso før førsteøkta,

sovet midt på dagen, 

vi har skulket økter, 

noen av oss har oppført seg som et gammelt ektepar, 

andre tok en time-out i lavlandet, 

vi har spist salttabletter, drukket hele tiden, vært i baren, 

smugtittet på Theodor Petterson, 

bomma guruwax av Team Northug, 

fulgt etter Jelena Välbe, 

vært på bakskia til Legkov, 

og vi har tatt alt for mange bilder...  

Første økt: 45 min klassisk i isete spor.

Ikke tipp-topp, men godt nok.

Oppladning til andre økt.

Kort-kort og godt feste på andreøkta.

Enda en fotopause.

Theodor Peterson

Stitur bonanza

Svensken satte ny rekord

Brrrrrrrrr!

Fotopause

Han går og går.

Mekka

Coach Kristine

Svensken og norsken

Og vi lengter allerede tilbake.

Stitur perfekt - fra Høvringen

Jeg skal straks gå i gang med en serie med innlegg om tips til treningsøkter i Seiser Alm og Livigno basert på treningssamlingen vi hadde der i begynnelsen av september, men først turtips i hjemlige strøk. Denne helgen var jeg nemlig så heldig å få tilbringe på Brekkeseter på Høvringen, hvor jeg fant utrolig fine stier å løpe på. Tipper de funker like bra for MTB også!

På stitur i den norsk fjellheimen opplever jeg vanligvis at det er for mye stein, ofte bratt, og at det er vanskelig å få god flyt. Helt ok innimellom det også, men jeg må innrømme at jeg trives best på mindre tekniske flytstier i slakere terreng. Dette fant jeg på Høvringen, spesielt vil jeg anbefale stien mellom Høvringen og Peer Gynt-hytta, som er ca 10 km i åpen og fantastisk fjellterreng. 

Overnattingsmuligheter finnes på Brekkeseter, som i tillegg til vanlige hotellrom har nydelige, gamle, tømmerhytter i alle størrelser fra Gudbrandsdalen, Folldalen, Østerdalen og Rennebu.

Ikke bare Speedy Gonzales som fant seg til rette på Høvringen.

Matterhorn Ultraks

Matterhorn Ultraks er en løpefest i Zermatt for fjellgeiter som Kilian Jornet og Emelie Forsberg. Ultradistansen er 46 km med 3600 høydemeter på sti, og jeg lot meg friste til å kickstarte årets forsinkede sommerferie med den nye "vertikalen" på programmet, såkalt 2VK, to ganger vertikal, dvs mer enn 2000 høydemeter fordelt på 14 kilometer.

Sjelden har jeg stilt så dårlig forberedt til start i et løp, og sjelden har jeg visst så lite om hva som ventet meg. Jeg hadde imidlertid en plan om å kose meg med utsikten mot Matterhorn og alle de andre 4000m-toppene som kranset løypa. Planen var også å ta det relativt rolig for å unngå å dra med meg en høydesmell inn i ferien og treningssamlingen som ventet en uke senere.

Til tross for de relativt magre ambisjonene befant jeg meg plutselig fremst i startfeltet sammen med skiløperne Toni Livers og Seraina Boner. Stemningen var helt fantastisk og skuldrene lave. Etter ett par hundre meter på asfalt bar det oppover og oppover og oppover. På de bratte stiene prøvde jeg å herme etter erfarne fjellgeiter ved å pushe fra med hendene på knærne, ergret meg litt over at jeg ikke hadde sånne fjonge staver som de andre og sjekket pulsen jevnlig. Joda, alt etter planen. Etter ca 3 km flatet det ut og jeg nøt virkelig å løpe på de smale stiene som slynget seg langs dalsiden og nærmet meg stadig en gruppe med løpere som lå foran meg. Så gikk det oppover igjen. Oppover og oppover. Jeg hadde sett for meg bakker a la Korken og Wyller, men her snakket vi 20-40% stigning så og si hele veien. Etter de første 600 høydemeterne til Sunnegga og distansens eneste (og relativt dårlige) drikkestasjon, bar det nedover. Flere kilometer og en masse høydemeter nedover. Her tapte jeg mange plasser på å løpe kontrollert for å skåne knærne mest mulig. Så dårlig gikk det at jeg begynte å glede meg til motbakkene igjen. Og så var det på´n igjen. Oppover og oppover. Arrangøren hadde vært påpasselig med å legge traseen i alle de bratteste hengene man kunne finne på veien opp til Gornergrat. Enkelte steder var jeg redd for å falle på rumpa ned i Zermatt igjen. Pulsen lå fortsatt under syregrensa, men bena ble etter hvert fryktelig matte og jeg begynte rett og slett å gå litt tom. Med ett par jenter synlige foran meg klarte jeg å motivere meg til å holde farten noenlunde oppe og i en av de sjeldne flytsonene i løpet inn mot mål på Gornergrat 3130 meter over havet avanserte jeg og kom inn på en 25. plass blant 58 fullførende damer og på 10. plass i klassen.

Der og da fristet det overhodet ikke til gjentakelse. Spør du meg nå, så tja, kanskje prøve 30 km neste gang?

Sykkeltraseen i Norseman - og litt fjelløping - oppskriften på en perfekt helg!

Hardangerrulla

Kristin og jeg har vært ivrige "hangarounds" i bakkene mot Gaustatoppen under Norseman de siste årene (og i år blir intet unntak). I år tenkte vi at vi skulle skaffe oss litt bedre innblikk i hva disse smågærne triatletene går gjennom og satte fredag kursen mot Geilo for å teste deler av sykkeltraseen. Siden busselskapene ikke kunne love plass til sykler bestemte vi oss for å bo på Geilo og sykle til starten på sykkel-etappen i Eidfjord for så å sykle tilbake igjen. Vi kom oss de drøye ni milene ned til Eidfjord til tross for at sykkeltraseen var stengt pga ras og rasfare ved å trosse forbudet mot å sykle gjennom tunnelen. Vi hadde imidlertid ikke noe lyst til å utsette oss selv for utålmodige bilister i den 1,9 km lange tunnelen på vei opp igjen, så vi fikk haik med bussen opp til Vøringfossen. Flaks for meg, for de bakkene hadde jeg lite lyst til å forsere på returen. Vi hadde imidlertid fortsatt noen bakker og kilometer igjen, og vel fremme på Geilo viste klokken 177 km. 177 km var antakelig feil og skulle vært litt kortere. Uansett var det like langt som jeg har syklet til sammen på mine fire tidligere turer på landeveissykkel.

Sykkelsightseeing

Heng deg på noen som er bedre enn deg..!

Lørdag var planen å sykle Geilo - Imingfjell - Geilo, noe som etter hvert ble redigert til å snu på toppen før Imingfjell. Uansett betydde det ca 75 kuperte km, og jeg kastet klokelig inn håndkleet og tok meg en rolig tur rundt Ustedalsvatnet istedet og tilbrakte ettermiddagen med kaffe i solen. Det gjelder å kjenne sine grenser... Jeg har uansett fått bekreftet hvor utrolig tøffe venner jeg har som skal ut i ilden 2. august. Løypa er knallhard og jeg har fortsatt nesa i grusen av beundring!

#sommer

 Vi avsluttet helgen med en herlig løpetur fra Ustaoset til Tuva. Norsk fjellterreng er ikke alltid like løpevennlig, men bortsett fra den første stigningen var det nydelig og lett løpbar sti frem til flotte Tuva. For et privilegium å få løpe i fjellet uten oppakning! 

Tuva

#jegkanløpeigjentjohei